CNN—
Fire dager etter at russiske styrker invaderte Ukraina og startet en blodig krig som ikke viser tegn til å ta slutt snart, har Ukrainas president Volodymyr Zelensky offisieltsøkte landet om å bli medlem av EU.
Samme dag, 28. februar, ba han om at EU «hurtigt innrømmer Ukraina ved å bruke en ny prosedyre … målet vårt er å være sammen med alle europeere og være likestilt med dem. Jeg er sikker på at vi fortjener det. Jeg er sikker på at det er mulig."
Nesten fire måneder senere sa EU-kommisjonen fredag at Ukrainabør betraktes som en kandidatstat.Det er nå opp til de 27 EU-landene å avgjøre om de er enige i Kommisjonens mening eller ikke.
Spørsmålet omom Ukraina bør bli med i EU eller ikkeog hvordan Russland ville reagere har vært et kontroversielt spørsmål i årevis. I 2013 brøt det ut pro-europeiske protester etter at den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj tok en plutselig beslutning om å ikke signere en avtale med EU som ville trekke Ukraina videre inn i EUs bane. I stedet valgte han å forfølge tettere bånd med Putins Russland.
Året etter invaderte Russland Donbas og ulovlig annekterte Krim.
Mens de fleste europeiske nasjoner står bak Ukraina og i varierende grad har hjulpet Zelensky i hans krigsinnsats, er det langt fra sikkert at hans ønske vil bli oppfylt.
Av politiske og prosessuelle årsaker er det mulig at EU til syvende og sist bestemmer seg for at nå ikke er rett tid. Og selv om de var enige i EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens oppfatning om at Ukraina bør vurderes for medlemskap, kan det ta år, ja tiår, før det blir en realitet.
Her er hvorfor.
Hva er prosessen for å bli med i EU?
På papiret er prosessen relativt grei. Et land søker og kommisjonen avgjør om det skal vurderes for kandidatur eller ikke. Som det sannsynligvis vil være tilfellet med Ukraina, vil kommisjonen sannsynligvis presentere noen måter medlemslandene kan gå frem for å akseptere en ny kandidat på.
Som von der Leyen gjorde klart på fredag, vil Ukraina fortsatt måtte oppfylle en rekke kriterier før ordentlige tiltredelsesforhandlinger kan begynne, selv om EU 27 går med på å godta sin kandidatstatus neste uke.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen taler under en debatt som en del av en plenumssesjon i Europaparlamentet 8. juni 2022 i Strasbourg, Øst-Frankrike.
Copenhagen Criteria er en ganske ugjennomsiktig trio av krav som EU må være tilfreds med en kandidatstat har oppfylt for å gå inn i de ordentlige tiltredelsesforhandlingene. De fokuserer på hvorvidt landet har en fungerende frimarkedsøkonomi, om landets institusjoner er egnet til å opprettholde europeiske verdier som menneskerettigheter og EUs tolkning av rettsstaten og om landet har et fungerende, inkluderende demokrati.
Når landet har ansett å ha oppfylt disse kriteriene, kan de begynne EUs 35 forhandlingskapitler, hvorav de tre siste går tilbake til noen områder av Københavnskriteriene.
Så, når lederne av EUs medlemsland har blitt enige, må den ratifiseres i EU-parlamentet og av de lovgivende grenene til hvert medlemslands regjering.
Hvordan opplever EU-landene at Ukraina blir med i EU?
Det er her det begynner å bli komplisert. Mens EU og dets 27 medlemmer har bredt støttet Ukraina i dets krigsinnsats, reiser det alle slags problemer å få et land som er i krig til å starte tiltredelsesprosessen.
Det er en rekke kandidatland som har vært i tiltredelsesprosessen i årevis, og som i noen tilfeller har fått sin tiltredelse bremset på grunn av innenrikspolitisk ustabilitet. Et eksempel på dette er tilfellet med Tyrkia, hvis søknad i hovedsak har blitt fryst etter frykt for et tilbakefall over rettsstaten og menneskerettighetene. Å starte prosessen med et land som for tiden er i krig, vil reise spørsmål fra andre kandidatstater som har fått sine søknader frosset på samme måte.
Det er også reelle bekymringer for at Ukraina er et stykke unna å oppfylle Københavnskriteriene med det første. I følge Transparency Internationals 2021 Corruption Perceptions Index er Ukraina nummer 122 på listen over 180 land. Til sammenligning ligger Russland på 136. plass. Gitt at deler av Ukraina for tiden er okkupert av Russland og kan være lenge etter krigen er over, er det vanskelig å forutsi om dette forbedres eller forverres i årene som kommer. Noen EU-tjenestemenn har også uttrykt frykt for at det etter krigen er vanskelig å si hvordan menneskerettighetene vil se ut i Ukraina.
En kvinne går forbi et telt som viser flagg fra EU og ukrainsk på Uavhengighetsplassen 28. januar 2014 i Kiev, Ukraina.
Utover disse praktiske spørsmålene er det også politiske innvendinger. Enkelte vestlige medlemsland som har vært i EU fra starten er bekymret for at maktbalansen flytter seg østover, der enkelte land har gått tilbake til ting som rettsstaten de siste årene. Det europeiske etablissementet har slitt med at både Ungarn og Polen spiller løs med EU-reglene og lærer på den harde måten at når et land først er inne, kan de slippe unna med mye mer.
Andre medlemsland er bekymret for at Ukraina slutter seg til blokken og umiddelbart forbruker en enorm mengde av EUs budsjett på grunn av den enorme gjenoppbyggingsøvelsen som må gjennomføres.
Og noen uttrykker rett og slett bekymring for at det å få Ukraina inn i en lang, smertefull forhandling med EU ikke er den beste måten å støtte landet på på dette tidspunktet.
Hvor lang tid ville det ta?
Det avhenger virkelig av hvilken tilstand Ukraina er i når krigen slutter. Det virker svært usannsynlig at Ukraina vil være i nærheten av å oppfylle kriteriene for å starte forhandlinger i en betydelig periode etter krigens slutt. Bortsett fra gjenoppbyggingsprosjektet, vil Ukraina måtte gjøre overgangen fra et land som opererer under ulike grader av krigslov og portforbud til et fungerende demokrati.
Gjennomsnittlig tid for et land å bli med i EU er fire år og 10 måneder, ifølge Londons tenketank, UK in a Changing Europe. Medlemsstater som kan betraktes som en slags blåkopi for Ukrainas medlemskap – Bulgaria, Romania, Polen, Slovenia – var over den gjennomsnittlige ventetiden.
Hva ville det å bli med i EU bety for Ukraina?
Ukraina vil være medlem av verdens største handelsblokk, EUs indre marked og tollunion, og vil ha beskyttelse av EU-domstolene og tilgang til EU-budsjettet.
Å bli med i EU vil også plassere Ukraina veldig tydelig i klubben av land som anses å være en del av den vestlige alliansen og USA-ledede verdensorden.
Hvordan har Russland reagert?
Kreml sa at fredagens utvikling krevde Moskvas «økte oppmerksomhet». «Vi vet alle om intensiveringen i Europa og diskusjoner om å styrke forsvarskomponenten i EU. Derfor er det forskjellige transformasjoner vi observerer, sa talsperson Dmitry Peskov under en daglig samtale med journalister.
Moskva har tidligere sagt at å bli med i EU vil være på nivå med å bli med i NATO, et punkt som er vanskeligere å presse tilbake mot nå som EU blir så åpenlyst geopolitisk.
Russland har allerede reagert svært dårlig på forslaget om at Finland og Sverige, EUs medlemsland, kan bli med i NATO. Å se Ukraina varmt omfavnet av en institusjon som er så assosiert med Vesten, vil uten tvil bli sett på som en aggresjonshandling av Putin.
Hvor sannsynlig er Ukrainas forsøk på å lykkes?
Det vil ikke skje snart, men det er sannsynlig at EU vil gjøre en spesiell innsats for å støtte Ukraina etter invasjonen av Russland.
Mange europeiske ledere har vært på besøk til Zelensky i Kiev, og tankegangen blant noen tjenestemenn er at de ikke kan komme tomhendt ut av ledernes toppmøte 24. juni etter å ha posert på bilder sammen med en ekte krigspresident.
Men EU har en lang historie med å gjøre uventede ting, selv gjennom denne krisen. Og oftere enn ikke blir disse debattene en utmattelseskrig blant land som ikke kan se øye-til-øye, før de blir sparket i det lange gresset for en annen dag.