Hvordan var neandertalerne og hvorfor døde de ut? | åpent sinn (2023)

Terrestrisk sivilisasjon har utviklet seg med bare én menneskeart. Men det kunne vært annerledes. Det er ennå ikke en avsluttet sak hvor mange arter av vår slekt som har eksistert; for øyeblikket går kontoen til ti eller elleve, hvis vi inkluderer de nylig beskrevneEn lang mannyEn mann fra Dali, ennå ikke akseptert av hele det vitenskapelige samfunnet. Men vi vet at inntil for rundt 40 000 år siden, et blink i geologisk tid, delte minst en annen nær slektning denne planeten med oss. De varneandertalere, eurasiske innfødte i dag kompenserte for sitt bilde av dyr takket være vitenskapelige funn, som har gjenoppdaget dem som en art som er veldig lik vår i flere aspekter. Men det er noe vi fortsatt ikke vet om dem, og det er derfor de ikke lenger er med oss. Avsom de varDet kan avhenge av hvorfor de døde ut, og det er derfor kunnskapen som tilbys av nye teknologier er så relevant for å avsløre dette kapittelet av vår felles fortid.

Vi har visst om neandertalere siden 1800-tallet. I flere tiår gikk de for å være en primitiv art, akkurat utdødd i møte med sapiens intellektuelle overlegenhet. Det var rundt denne tiden den tyske anatomisten Gustav Schwalbe introduserte et lineært syn på menneskelig evolusjon:Pithecanthropus erectus(heiStående mann) oppdaget i Java av Eugène Dubois ville ha utviklet seg mot Neanderthal uDen opprinnelige mannen, og dette i sin tur til moderne mennesker. Denne ideen om en lineær evolusjon vil senere bli representert iden berømte tegningen av "fremskrittsmarsjen", feil, men fortsatt veldig populær i dag. Tidens presse kom til å fremstille neandertalerne sombeist som gikk på alle fire og manglet evnen til å smile. Tegnene på kannibalisme funnet i 1899 iKrapina (Kroatia)—en omstridt hypotese— sementerte bildet deres som vill barbarer.

Men fra de første funnene av neandertalerrester ble lineariteten foreslått av Schwalbe omstridt: andre forskere så ikke i neandertaleren en stamfar til moderne mennesker, men snarere en parallell linje. Over tid, testing og analysede var enige i dette andre alternativet: slektene som skulle gi opphav til henholdsvis neandertalerne og sapiens skilte deres evolusjonære skjebnerfor mer enn 800 000 år siden, og også deres geografiske domener: vår opprinnelse er i Afrika, mens neandertalerne er de ekte eurasiske innfødte.

Samtidig har utgravningene avdekket mye bevis som har vasket ansiktet til neandertalerfolket.Som ossDe laget verktøy, kledde på seg, kontrollerte ilden og begravde sine døde.De kan ha laget musikk. de delte med ossvisse mutasjoner i genetFOXP2, involvert i språk, selv om muligheten for at de snakket som oss avhenger av andre funksjoner ogfortsatt under studier.De spilte innpå veggene til europeiske huler20 000 år før moderne mennesker kom til dette kontinentet. Og når det gjelderkannibalisme, bekreftet i dag, ser det ut til at han kunne ha detet formål mer ritual enn mat, slik vi sapiens har gjort i mange kulturer. Og at noen neandertalere også ble spist av våre forfedre.

Men selv om det siste er sant, betyr det ikke at vi spiste neandertalere til utryddelse. Utslettelse av våre europeiske slektninger har fortsatt ingen klar forklaring:hvis de var så like oss, hvorfor forsvant de?Gitt at neandertalere og sapiens falt sammen i Europa i noen tusen år etter ankomsten av sistnevnte fra Afrika -mellom 3000 og 5000 år, selv om nyere forskning hever talletopp til kanskje 8000oenda mer enn 10.000år—, antok den tradisjonelle hypotesen at i konkurransen om ressurser kunne det bare være én menneskeart; neandertalerne var tapere, enten på grunn av direkte konflikt eller kanskje på grunn av klimaendringer som påvirket dem i større grad på grunn av deres mer begrensede kosthold og større energibehov.

Organisasjonskapasitet kan være nøkkelen

De siste årene har en ny teori blitt lagt til som relaterer nedgangen til neandertalere til deres egne egenskaper som skilte dem fra moderne mennesker. Ulike tegn, begge deleranatomisksomarkeologiske, peke på muligheten for at neandertalere hadde mindre kapasitet til sosial organisering enn sapiens, noe som ville ha gjort dem mer sårbare i tider med knapphet. I 2014 ble en analyse av neandertaler-genomer ledet avMax Planck Institute for Evolutionary Anthropology (Tyskland)ypubliserti bladetPNASavslørte at våre slektninger hadde lavt genetisk mangfold og levde i små, isolerte grupper. Sammenlignet med sapiens, hadde neandertalere mindre variasjon i visse gener relatert til atferd, spesielt egenskaper som hyperaktivitet og aggressivitet. Denne muligheten for å lære mer om en allerede utdødd art gjennom DNA som finnes i restene, har blitt en realitet de siste tiårene takket væretil utviklingen av paleogenomikk, en ny teknologi hvis hovedpromotør, svensken Svante Pääbo,har i 2022 fortjent den første Nobelprisen i fysiologi eller medisintildelt studiet av menneskelig evolusjon.

Kan disse genetiske forskjellene forklare en annen oppførsel som ville ha skadet neandertalernes overlevelse?Medforfatteren av studien, Sergi Castellano, er rungende forsiktig: «Vi kjenner ikke den fenotypiske effekten av disse genetiske variantene, så de støtter ikke noen teori knyttet til atferd», sier han til OpenMind. Vanskeligheten, legger han til, er å utlede atferdstrekk fra gener. Ifølge forskeren jobbes det for tiden i denne retningen, med å introdusere Neanderthal- og Sapiens-variantene separat i mus, «men det trengs mange år med eksperimenter» for å komme til noen konklusjon, understreker han.

Imidlertid er det noen som har forsøkt å gå videre på denne måten ved å bruke evolusjonspsykologiens tilnærming.Glenn Geher, fra State University of New York i New Paltz, var basert på det etablerte faktum at de fleste av dagens mennesker, med unntak av de av afrikansk opprinnelse, konserverer i genomet vårtca. 2 % neandertaler-DNA, frukt av de gamle krysninger mellom begge arter som ble produsert i lang tid oghelt til neandertalerne nesten ble utryddet.Geher rekrutterte frivillige som var villige til å gi en genetisk analyse av deres "neandertalitet"og utsatt dem for en omfattende atferds- og personlighetstest. Ved å bruke klassisk psykologi-metodikk korrelerte forskeren den større eller mindre tilstedeværelsen av neandertaler-varianter med atferdstrekk.

Ved å bruke denne tilnærmingen,Geher fant en "liten, men statistisk signifikant" korrelasjon mellom prosentandelen av neandertalergener og fasetter av personlighet,som utsatt for OpenMind. Og interessant nok var resultatene "konsistente med dette grunnleggende temaet om neandertalers sosialitet." Spesifikt observerte psykologen at individer med høyere grad av genomisk "neandertalitet" føler motvilje mot fremmede og har en større tendens til nervøsitet og angst, egenskaper som muligens er relatert til mindre sosialitet. I følge Geher kan studien deres åpne "en ny vei for å utforske naturen til våre forfedres fettere, så vel som årsakene til at de forsvant."

ingen avgjørende bevis

Sosialiseringshypotesen har fortsatt en lang vei å gå, med mindre det kommer nye bevis for å ugyldiggjøre den. Men den sosiale kapasiteten til neandertalere har fortsatt å være gjenstand for studier og debatt. I 2016 franske og belgiske forskerepubliserti bladetNaturoppdagelsen i Bruniquel-hulen, sørvest i Frankrike, av et sett med store sirkler bygget med biter av stalagmitter. Rundt 176 000 år gamle er disse steinringene tilskrevet neandertalere blant de eldste eksemplene på menneskelig konstruksjon. Studieforfatterne skrev: "Våre resultater tyder på at neandertalergruppen som er ansvarlig for disse konstruksjonene hadde et mer komplekst nivå av sosial organisering enn hittil antatt for denne arten."

Studiens medlederforfatter,Jacques Jaubert, fra universitetet i Bordeaux (Frankrike), fortalte OpenMind at det etter hans mening ikke er noen grunn til å forestille seg store forskjeller i livsstil mellom neandertalere og moderne mennesker som levde i samme periode, selv om begge gruppene endret seg over tid. Uansett understreket Jaubert at Bruniquel-sirklene, bygget 120 000 år før neandertalernes utryddelse, er for gamle til å kaste lys over saken.

Andre indikasjoner til fordel for en noe kompleks sosial organisasjon har også kommet fra paleogenomics.I 2022 en genetisk studie av 13 neandertaler-genomerHan fant at beslektede individer dannet fellesskap, som man kunne forvente, men også at unge kvinner sannsynligvis migrerte til andre grupper for å stifte sin egen familie. Denne skikken kunne vært ment å unngå slektskap, men i alle fall avslører den et visst nivå av sosial struktur.

Andre ledetråder til mulig neandertaleradferd har kommet fra en teknologi som er enda nyere enn paleogenomics: hjerneorganoider, bittesmå klynger av nevroner laget i kultur fra stamceller som prøver å gjenskape grunnleggende hjerneutvikling. Ved å bruke nye genetiske cut-paste-verktøy som CRISPR har forskere kunnet lage minihjerner med neandertalergener og se hvordan de skiller seg fra de som er laget for å se ut som moderne mennesker.

Neandertaler-tilstedeværelsen i genomet vårt

Resultatene er interessante:neandertalerversjonen av et gen kaltTKTL1reduserer produksjonen av nevroner. Da forskerne introduserte denne genetiske varianten i mus og ildere, observerte de at den nevronale nedgangen hovedsakelig påvirker frontal neocortex, en hjerneregion involvert i høyere kognitive prosesser. I en annen studie, neandertaler versjoner av visse proteiner involvert i celledelingpresterer dårligere enn moderne mennesker, noe som resulterer i flere feil i nevronopprettelsen. Disse eksperimentelle tilnærmingene antyder at neandertalere kanskje ikke har nådd den kognitive sofistikasjonen til sapiens-hjernen.

På den annen side har noen studier vist detneandertalerens tilstedeværelse i genomet vårt har avtatt over tid, fra 10 % for 45 000 år siden til 2 % i dag. Det ser ut til at genomet vårt har blitt løsrevet fra en viss genetisk arv fra neandertaler. Og selv om det fortsatt er noens gjetning om dette kan ha forbedret vår kognitive evne, ser det i det minste ut til å ha vært knyttet til en høyere belastning av noen plager hos våre utdødde slektninger. Muligheten for at sykdommer spilte en rolle i utryddelsen av neandertalere stammer også fra hypotesen om at kanskje sapiens tilpasset seg bedre infeksjonene de led,mens de bukket under for vårt. Kompetanse? Mindre sosiale eller intellektuelle evner? Klimaendringer? Sykdommer? Kanskje en bevæpning verre enn vår,som noen studier antyder? Eller litt av alt dette? "Det er absolutt ingen enkelt grunn som forårsaket utryddelsen av neandertalere," avslutter Jaubert. Ingenting tyder på at dette forhistoriske mysteriet vil bli løst når som helst snart. For Geher er det imidlertid en annen tolkning av saken. Og det er at siden milliarder av mennesker bærer neandertalerarv som slår i genene våre, på en måte er de fortsatt til stede, noe som får psykologen til å parafrasereMark Twain: "Jeg vil si at nyheten om utryddelsen av neandertalerne har vært enormt overdrevet".

Javier Yanes for Window to Knowledge
@yanes68

Redaktørens notat:artikkel oppdatert 7. desember avforfatteren