Grotter avslører hvordan de siste neandertalerne, våre utdødde "kusiner" levde - BBC News Brasil (2023)

24. februar 2020

For 40 tusen år siden, i Europaen klok manndet var ikke den eneste eksisterende menneskearten – det var minst tre andre, inkludert neandertalere. Bemerkelsesverdig lik oss, de levde i deler av kontinentet i over 300 000 år.

Neandertalerne var motstandsdyktige. De eksisterte i omtrent 200 000 år lenger enn den totale eksistensen til moderne mennesker til dags dato. De siste bevisene som ble etterlatt av dem dateres tilbake til 28 000 år siden, som gir et estimat på når arten ble utryddet.

Fossiler viser at til slutt overlevde de få som var igjen på steder som Gibraltar. Funn gjort i dette britiske territoriet sør på den iberiske halvøy hjelper oss å forstå mer om de siste neandertalerne – og avslører at de var mye mer som oss enn vi trodde.

På grunn av dette fikk Gibraltar i 2016 status som verdensarv fra FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (Unesco).

Det er spesiell interesse for fire store grotter, hvorav tre knapt er utforsket så langt. Men utgravninger utført ved en av dem, Gorham's Cave, viser at neandertalere «ikke bare overlevde», som direktøren for arkeologi ved Museum of Gibraltar, Clive Finlayson, forteller oss.

"[Gorhams hule] var på en måte neandertalernes by. Dette var stedet med den høyeste konsentrasjonen av neandertalere i Europa."

Hvorvidt det betyr at det bare var dusinvis av mennesker eller noen få familier der er uklart, fordi genetiske bevis tyder på at neandertalere levde i "svært små populasjoner".

Deres okkupasjon av Gibraltar ble først identifisert i 1848, med oppdagelsen av den første hodeskallen til en voksen neandertaler. Siden den gang er det funnet bein fra ytterligere syv individer, samt en rekke gjenstander de brukte i hverdagen, som verktøy, dyrerester og skjell.

Det er mulig å datere hvert funn basert på hvor det ble funnet. Inne i Gorhams hule er det mange meter med lag med sediment. Hvert lag representerer et annet øyeblikk i geologisk tid.

Fossile rester oppdaget i disse lagene antyder at neandertalere fra Gibraltar okkuperte hulen i over 100 000 år.

Neandertalere kan ha levd i regionen for mellom 24 000 og 33 000 år siden, ifølge dateringen av et av lagene. Dette peker på dette området som et av de siste kjente stedene bebodd av neandertalere.

De kan også ha okkupert nærliggende kystområder, men havnivået har steget betraktelig de siste 30 000 årene. Dette betyr at alle andre fossile bevis er nedsenket.

"Vi er heldige som i Gibraltar, på grunn av de bratte klippene, har bevisene forblitt intakte," sier Finlayson, som sammen med sin kone, Geraldine, og sønnen, Stewart, har gravd ut disse hulene i mange år. Alle tre er forskere.

Mens den fremre delen av Gorhams hule er relativt åpen, badet i sollys og direkte utsikt over havet, er den bakre delen mørkere og er delt inn i flere kamre.

Disse hulene holder seg kjølige om sommeren og litt varme i de kjøligere månedene, noe som gjør dem perfekte for å hvile og holde seg trygge mot rovdyr.

jaktvaner

I likhet med resten av arten deres, var neandertalerne som bodde der annerledes enn vi trodde – en brutal, uhyggelig gjeng tidlige mennesker som bare grynte for å kommunisere og brukte køllene sine ondskapsfullt.

Som forsker Paola Villa, fra University of Colorado, forklarer i en gjennomgang av studier på arten, var neandertalere veldig like oss.

Dette synet får styrke med funn gjort fra genetiske analyser. Ikke bare deler vi 99,5 % av det samme DNAet, men vi bærer noe neandertaler-DNA i oss selv i dag.

Det er fordi det var flere kryssinger mellom dem og arten vår, da vi ankom Europa fra Afrika. Alle individer utenfor Afrika bærer fortsatt bevis på denne forhistoriske blandingen. Blant tusenvis av individer har forskere identifisert til sammen 20 % neandertaler-DNA hos moderne mennesker i dag.

Oppdagelsene ved Gorhams hule hjelper oss å forstå mange andre aspekter ved neandertalere, spesielt deres siste år på jorden.

Rester funnet på stedet indikerer at de spiste sjømat og sjøpattedyr. Dette er ikke overraskende, gitt de nylig publiserte bevisene på at de var i stand til å svømme.

Det antas til og med at de jaktet på delfiner, sier Clive Finlayson. Hvordan de gjorde det er fortsatt uklart, men vi vet at de jaktet - eller drepte - store ville dyr som mammuter, neshorn og hjort.

Rester av mer enn 150 forskjellige fuglearter ble også oppdaget i Gorhams hule, mange med tannmerker og kutt, som tyder på at neandertalere spiste dem. Det er til og med bevis på at de jaktet rovfugler, inkludert ørn og gribber.

Vi vet ikke om de brukte agn og ventet på den rette muligheten eller om de aktivt jaktet fugler, en vanskeligere oppgave. Det vi vet er at de ikke nødvendigvis spiste alle fuglene de jaktet på, spesielt rovfugler som gribber - som er fulle av syre.

"De fleste kuttmerkene er på vingebeinene, der det er lite kjøtt. Det ser ut som de fanget dem for å bruke fjærene," sier Finlayson.

De hadde tilsynelatende en preferanse for fugler med svarte fjær, noe som tydet på at disse ble brukt til dekorative formål. I dette tilfellet hadde neandertalere en sofistikert forståelse og verdsettelse av kulturelle symboler og var utstyrt med kognitive evner som kunne være på nivå med våre egne.

Og uansett hvor flinke de var, er skapelsen av disse kulturelle artefaktene en av menneskehetens definerende kjennetegn.

kunst og språk

De kunne til og med produsere kunst. I en overraskende oppdagelse fant familien Finlayson en markering på veggen til Gorhams hule, som de kalte "neandertaler-hashtaggen". Det var det første beviset på neandertalerkunst, sier Geraldine.

Til tross for enkelheten i merkingen, garanterer Geraldine at det var forberedelse til å lage den. "Det var ikke noe som skjedde ved en feil. Det var en tankeprosess i gang," sier hun.

Da arkeologer prøvde å gjøre om markeringen, fant de ut at det dypeste sporet krevde 60 slag med et skarpt steinverktøy. "Det var tydelig at det var med vilje," sier Geraldine.

Oppdagelsen av dekorative skjell og bruken av røde pigmenter peker også på muligheten for at de brukte gjenstander til å lage kunst.

Igjen, hvis det var tilfelle, viser det at neandertalere hadde symbolskapende evner en gang ansett som unikt menneskelige. I Spania har også hulemalerier av dyr og geometriske former fra 64 000 år siden blitt tilskrevet neandertalere.

Hvis de var i stand til å produsere kunst og smykker, er det kanskje ikke overraskende at nyere studier indikerer at de også hadde sofistikerte språkkunnskaper.

En studie som analyserte et bein ansett som avgjørende for tale, hyoiden, som ligger i nakkeregionen, under kjeven, fant at neandertaler-ekvivalenten fungerte akkurat som vår.

Ifølge teamet av forskere ledet av Stephen Wroe, fra University of New England i Australia, konkluderte en datamodell laget basert på dette med at neandertalere kunne snakke som oss.

"Mange vil hevde at vår evne til å snakke og språk er blant de mest grunnleggende egenskapene som gjør oss til mennesker. Hvis neandertalere også hadde språk, var de også virkelig mennesker," sier Wroe.

Hvis de kunne snakke, var de også i stand til å overføre informasjon til hverandre effektivt, for eksempel å lære hverandre å lage verktøy. De kan til og med ha lært moderne mennesker en ting eller to.

Nye bevis tyder på at dette er nøyaktig hva som skjedde da neandertalere og moderne mennesker kom i kontakt.

En type beinverktøy, oppdaget på et kjent neandertalersted, ble også senere funnet der bare moderne mennesker bodde.

Marie Soressis team, fra University of Leiden, i Nederland, analyserer steder som var bebodd av neandertalere for rundt 40 000 til 60 000 år siden.

Verktøyene de fant var laget av hjortribbeinfragmenter og ble sannsynligvis brukt til å myke opp dyrets hud, muligens for å lage klær.

"Denne typen beinverktøy er veldig vanlig på alle steder brukt av moderne mennesker etter at neandertalerne forsvant," sier Soressi.

Dette signaliserer at moderne mennesker som møtte neandertalere kopierte bruken av denne typen verktøy. "For meg er det muligens det første beviset på at noe ble overført fra neandertalere til moderne mennesker."

Nåren klok mannbodde nærmere ekvator, trengte ikke varme klær. Neandertalere, derimot, levde i det kaldeste klimaet i Europa i mange år før moderne mennesker ankom. Å lære hvordan de takler kulden ville vært en stor fordel for oss.

Mange forskere, inkludert Soressi, hevder nå at møte med andre tidlige mennesker derfor kan ha vært avgjørende for at vi ble den vellykkede arten vi er i dag.

Det faktum at neandertalere brukte mange forskjellige verktøy avslører igjen hvor like de var moderne mennesker. I likhet med oss ​​var de i stand til å tilpasse seg og utnytte miljøet sitt med hell.

"Neandertalere var mye mer utviklet enn vi trodde," sier Soressi. "Vi er nå ved et vippepunkt der vi må vurdere at neandertalere og moderne mennesker er de samme på mange måter."

Dette blir enda tydeligere i møte med bevis på at de også begravde sine døde, et annet kulturelt ritual som indikerer "kompleks symbolsk oppførsel".

de siste neandertalerne

Men det var også klare forskjeller mellom neandertalere og moderne mennesker. Det ene er det faktum at vi er her i dag, og det er de ikke.

I de siste årtusenene av deres eksistens møtte de nye utfordringer som de ikke var like godt rustet til å håndtere som moderne mennesker.

John Stewart fra University of Bournemouth i Storbritannia analyserte de forskjellige jaktstrategiene til mennesker og neandertalere.

Han forklarer at neandertalere ikke utforsket jakt på mindre dyr som kaniner så mye som moderne mennesker gjør. Mens det er bevis ved Gorhams hule for at neandertalere jaktet kaniner, sier Stewart at de gjorde det mindre enn oss.

Taktikken deres med å jakte i nærkontakt med byttedyr kan ha tjent dem bedre når det gjelder større dyr og gjort det mye vanskeligere å fange nok kaniner til å overleve når annen mat var mangelvare, for eksempel.

"Jeg tror moderne mennesker hadde mer teknologi for å fange mindre byttedyr, som garn eller feller. Når tidene ble tøffe, hadde moderne mennesker alltid mer mat til rådighet," sier Stewart.

Klimatiske bevis indikerer videre at neandertalere levde i et stadig mer fiendtlig miljø. Ekstreme kuldeperioder i andre deler av Europa presset dem sørover til de nådde områder som Gibraltar.

"Hvert noen tusen år, i Europa og Asia, endret klimaet seg dramatisk fra relativt varmt til veldig kaldt," sier Chris Stringer, forskningsleder på menneskelig opprinnelse ved Natural History Museum i London, Storbritannia.

"Fordi dette skjedde gjentatte ganger, klarte de aldri å øke mangfoldet av artene deres."

Dette betyr at da de siste neandertalerne nådde sitt endelige hjem på jorden, var de svært innavlet (med flere innavler), dårlige nyheter for en allerede minkende befolkning.

Samtidig antydet en oppdagelse gjort i 2019 også at fruktbarheten hennes var i nedgang, kanskje på grunn av mangel på mat - infertilitet kan være et resultat av redusert kroppsfett.

Forskning ledet av Anna Degioanni ved universitetet i Aix-Marseille i Frankrike antyder at selv "en liten endring i fruktbarhetsraten til yngre kvinner kunne ha hatt en dramatisk innvirkning på veksthastigheten til neandertalerbefolkningen og derfor på deres langsiktige overlevelse ".

Befolkningen deres kan ha blitt så liten at de til slutt nådde «et point of no return», sier Finlayson.

Dessverre betyr dette at selv om de siste neandertalerne levde på samme måte som deres forfedre, gjorde klimaendringer dette utilstrekkelig til å garantere deres overlevelse, noe som igjen ville ha direkte påvirket deres evne til å innovere og spre kulturen deres.

Hvis livet bare blir en kamp for å overleve, kan andre ting som kultur falle i veien. I de siste årene med neandertalere på jorden, ville det ikke ta mye konkurranse fra andre mennesker, dyr eller sykdommer for å utslette dem.

Men til tross for at den er en utdødd art, har den ikke forsvunnet helt. Noen deler av genomet lever fortsatt i oss. De siste neandertalerne kan ha dødd, men de satte sitt preg på menneskeheten.

Har du sett våre nye videoer påYouTube? Abonner på kanalen vår!